Utfylling av runer med skandinaviske noter
De gamle skandinaviske folkene, i motsetning til de gamle grekerne, har ikke bevart nok håndskrevne kilder til at vi kan danne oss en fullstendig forståelse av de dype lagene i deres historiske og kulturelle aktiviteter, men det ikke-omfattende, men grunnleggende litterære materialet som er skrevet ned i tid fra muntlig tale og som har nådd oss, skaper en mulighet til å få detaljert og viktig informasjon om de historiske hullene og generelt strukturen i den ideologiske støtten til det nordeuropeiske verdensbildet. Men historiografiene til Tacitus, Paulus Diakonen, Alquin, Einhard, den saksiske grammatikeren, den kongelige kodeksen som er skrevet ned fra de islandske skaldenes muntlige ord i middelalderen, kalt "Codex Regius CR 2365", "Codex Arnamagnaeanus AM 748", "Hauksbók Arn. 544", "Codex Wormianus AM 242 fol.", pergamentmanuskriptene, den såkalte "Lille Edda" og prosatekstene "Den jordiske region" skrevet av Snorre Sturluson på 1200-tallet.Boken med tolv sanger fra eposet "Den gamle Edda", som er hjørnesteinen i tysk-skandinavisk mytologi, med tittelen "Gudenes sanger", oversatt fra gammelislandsk til østarmensk, er allerede tilgjengelig for armenske lesere, og andre venter på sin tur. Runene som er risset inn på en rekke steinmonumenter, trefunn fra utgravninger i Nord-Europa, draker, beinobjekter rike på ornamenter og utskjæringer og billedvever inneholder også viktig informasjon.
Her vil vi spesielt nevne den informasjonen som er bevart i runene, og som fortsatt brukes av mange forskere når de utarbeider sine arbeider. Etter å ha fungert som amuletter i tidlig middelalder, fungerte runene som bokstaver for goterne og kelterne og ble gradvis erstattet av latinske bokstaver.Myter tilegnet gamle guder og helter som var populære blant nordboere, ble mye sunget av middelalderens skalder. Ikke alle har nådd oss, fordi de ikke ble skrevet ned i tide, og bare de som er igjen i de nordlige folkeslagenes repertoar, er bevart.
Det finnes imidlertid en middelaldersang som ble nedtegnet med runer, og den er bevart i en av runerullene. Før vi snakker om manuskriptet, la oss lytte til den gamle sangen.
Det eldste noterte manuskriptet i Skandinavia, som antas å være fra 1300, befinner seg i Det Kongelige Bibliotek i København, i samlingen til den fremtredende islendingen Henri Magnusson. Codex Runicus AM 28 8vo, som består av 202 pergamentsider, er skrevet utelukkende med runer og regnes som et av de best bevarte manuskriptene i dag. På bokens siste side er det satt inn et dikt, med noter knyttet til linjene, en svak musikk ble restaurert, og som sang fikk det sin rettmessige plass i det universelle repertoaret i den skandinaviske verden.
De skandinaviske notene som har nådd oss fra 1300-tallet og den armenske oversettelsen av disse to linjene som er bevart med runer, presenteres nedenfor.
Vi tror ikke det vil unnslippe musikkforskernes oppmerksomhet heller...
"Jeg hadde en drøm i natt,
På silke, elegant pels..."
(oversatt av H. Enki Sargsyan)
Drømmer har evnen til å gå i oppfyllelse...
La oss drømme sammen...
Vi drømmer...
Artikkelen er skrevet av
Litteraturoversetter fra skandinaviske språk til armensk, fra norsk med NORLAs støtte, fra armensk til bokmål, skribent, blogger og reisende.
