Norsk næringsliv eller åttebladede Selbu-rose
Hvis dere kjøper produkter via lenkene, kan Scandinavian World tjene en provisjon uten ekstra kostnad for dere
Den nordiske verden er full av undere. Mirakler blir virkelighet i det øyeblikket du tror på dem.
Her skal vi fortelle hvordan tre par hansker reddet en liten norsk bygd og ble verdenskjent som nasjonalprodukt.
Det var vanskelige tider i hele landet. Innbyggerne i den norske bygda Selbu innså langsomt at inntektene deres, som hovedsakelig var basert på jordbruk og tømmerhogst, var i ferd med å svinne hen, noe som satte den lille bygdas fremtidige overlevelse i fare.
En vinterdag strikket en av bygdas unge kvinner Marit Guldsetbrua Emstad (1841-1929) et par hansker og gikk til kirken med dem på hendene til søndagsgudstjenesten. Landsbyboerne likte hanskene smakfulle utsmykning svært godt. Situasjonen ga Marit en ny idé. Ideen begeistret den unge kvinnen, og hun satte de tre første parene hansker på salg ved å tappe to par til. Riktignok ble det sagt at Marit Emstad så ornamentet på en håndsydd sokk av kollegaen Marit Sessengerdet og kopierte det, men når man bare tar i betraktning det faktum at hun ble inspirert av det hun så og utførte det viktigste arbeidet, kan prioriteten fortjent tilskrives henne.
I 1857 begynte imidlertid produksjonen av åttebladrosehansker i den lille bygda Selbu på Vestlandet, da Marits sambygdinger, nesten alle, både menn og kvinner, unge og gamle, begynte å lage ullhansker med lignende design.
Hanskene kom til Trondheim i 1897 og ble solgt også der, noe som vakte oppmerksomhet hos Husfliden. Husflidslaget spredte Selbu-rosens sjarm over hele landet fra 1910. På 1930-tallet produserte Selbu rundt 100 000 par hansker hvert år.
Med tiden ble norske hansker populære over hele landet, dukket opp i andre europeiske land, krysset Atlanterhavet og erobret Amerika og Canada. Dermed fant det åttekantede rosemønsteret, som har sin opprinnelse i det gamle Østen og etterlater seg spor i sumeriske, armenske, hettittiske, bysantinske, koptiske ornamenter, som ukritisk kombinerte ariske, kristne og islamske kunstprøver, en plass i Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland på 1500- og 1700-tallet. tekstilhistoriker, og til slutt, med den unge norske Marit Emstads lette hånd, tok den sin plass i de nå verdensberømte håndlagde ullhanskene.
I dag, i Skandinavia om vinteren, finner du ikke et land der du under hver julemesse ikke vil se en rekke ullklær med Selbus berømte rosemønster - votter og hansker selbuvott*, sokker og luer, gensere lusekofte, lopapeysa og mariusgenser* og andre ullklær. stoffer.
Selv om stoffene tradisjonelt bare skal ha to farger, kan ornamentene ofte være dekorert med mange intrikate knuter i tillegg til det åttekantede rosemønsteret. Det er ikke for ingenting at Selbu-hanskene ble brukt av fakkeljenter i Norge som obligatorisk medgiftstilbehør, noe som krevde mye tid og erfaring for å perfeksjonere de tekniske ferdighetene for å få dem til å se attraktive ut. Jentene begynte tidlig å strikke de tradisjonelle ullhanskene for å gi dem til brudgommen og andre æresgjester i bryllupet.
Utformingen av denne særegne norske stilen ble svært populær blant vikingenes etterkommere på kontinentet og bidro til at de kunne realisere sitt ønske om å hevde sin nasjonale identitet, ettersom den flere tiår lange prosessen med Norges løsrivelse fra den svenske unionen og gjenopprettelsen av selvstendighet førte til at nordmenn søkte etter landets "sanne ånd". Selbus rose passet som hånd i hanske med den norske ånden, og gjorde det økonomisk mulig å drive norsk gårdsbruk og ga kvinnene en viss økonomisk selvstendighet. Norsk utvandring og internasjonal handel spredte rosemotivet rundt om i verden, der det ofte fikk andre tolkninger - et snøfnugg eller en stjerne i stedet for en blomst. Dette bidro i sin tur til å sementere forbindelsen mellom det norske rosemønsteret og vinterklær, og gjorde det til Norges vintersymbol.
Og slik ble dette vakre moderne eventyret en realitet fra det øyeblikket et par hansker reddet den lille norske bygda Selbu. Og nå, for å lade opp med positive følelser på tampen av det nye året, la oss sammen se en liten video om det åttebladede mirakelet i Selbu...
Eventyr har evnen til å gå i oppfyllelse...
Drømmer går noen ganger i oppfyllelse...
Vi drømmer...
Artikkelen er skrevet av
Litteraturoversetter fra skandinaviske språk til armensk, fra norsk med NORLAs støtte, fra armensk til bokmål, skribent, blogger og reisende.