Illustrerte episoder fra den eldre Edda

I sørskandinaviske helleristninger finnes det solmalerier, en vikingdrake, en episode med jordbearbeiding, et rituelt bryllup, en kamp mellom en bueskytter og en bueskytter osv. — Sørskandinaviske helleristninger med soltegn

Sørskandinaviske helleristninger fra bronsealderen forteller oss at den skandinaviske halvøya har vært bebodd i uminnelige tider. Da kom kunnskapsrike guder fra Asia Minor, som regnes som menneskehetens gamle vugge, og hjalp lokalbefolkningen med å bygge og utvikle landet sitt. Det er nedtegnet i pergamentmanuskripter som er funnet på middelalderens Island, særlig i det tysk-skandinaviske eposet "Den eldre Edda", der nesten hver eneste episode er avbildet av kunstnere og billedhuggere fra tidlig middelalder, og som med like stor kraft fortsetter den dag i dag.

6.
Til sine råd-stoler
de styrende gikk,
hellige guder
og holdt sitt ting:
nabn gav de natt
og natts frender,
kalte dem morgen,
og middagstid,
undorn og aften
til årsregning.

7.
Æser møttes
på Idavollen,
og horg og hov
høyt tømret de,
gruer la de,
gull smidde de,
hamret tenger
og hendig redskap.
Eddadikt, Voluspå, s. 17
(oversatt av Ludvig Holm-Olsen)
Cappelens Forlag 1975

Mye kan læres ved å følge linjene i det berømte eposet. Slik ankom gudene til det moderne Skandinavia, og stammene som bodde der før det, tok imot dem med verdighet og begynte å lære om håndverk og kunst av disse kunnskapsrike mennene. Runene og bildene av dyr og redskaper på minnesteinene spredt over hele Skandinavia vitner om alt dette. I tillegg til helleristningene og minnesteinene ble det gjort verdifulle funn under utgravningene: nedgravde trelekter, biter av billedtepper, rester av våpen og rustninger, alle slags mynter osv. I dag har mange av disse funnene fått sin rettmessige plass på museer i Norge, Danmark, Sverige og andre skandinaviske land, der de er utstilt sammen med mesterverkene innen moderne kunst og fascinerer tusenvis av turister, og trekker dem inn i det skandinaviske sivilisasjonsfeltet som ennå ikke har blitt presentert for verden.

Det tysk-skandinaviske eposet "Den eldre Edda" ble oversatt til armensk og utgitt av Antares forlag i 2018.
Sangens hovedperson er spåkvinnen Volven, som begynner å fortelle verden om universets tilblivelse i urtiden, livets tre Yggdrasil, Ragnarok-krigen som ødela verden og den nye verdenen som allerede er i ferd med å gjenoppbygges, forteller om de mystiske, overnaturlige, underjordiske kreftene som finnes, om kjemper, dverger, alver og andre vesener. Volven har blitt avbildet av mange mennesker i maleriene deres, men her vil vi presentere et bilde der Hel, herskerinnen over de dødes verden, er avbildet, som de fleste kommentatorer identifiserer med Volve, og foran henne står en hund ved navn Garmr.

44.
Garm gjør kraftig
ved Gnipaheller,
lenken slitner,
løs farer ulven;
eldgamle frasagn
og framtid vet jeg,
ser Ragnarok komme
for kampguder.

45.
Bror skal gi bror sin
banesår i kampen,
søskenbarn skal
site blodsband;
hardt er det i heimen,
hor skal rå der,
økstid, sverdtid,
skjold blir splintret,
vindtid, vargtid
før verden går under;
ingen skåner
en annens liv.
Eddadikt, Voluspå, s. 25
(oversatt av Ludvig Holm-Olsen)
Cappelens Forlag 1975

Garmr er navnet på hunden som er bundet til døren til Hel, de dødes verden, og er i gammel gresk mytologi representert som den hunden Cerberus som er bundet til døren til helvete. Noen kommentatorer identifiserer Garmr med ulven Fenrir. Bemerkningen om at Freki blir kvitt lenkene i tredje linje i strofe 44 (en freki rena) gjør at de antar at det ikke er snakk om en hund, men en ulv. Freki er navnet på en av Odins livvaktulver, og han lever av kroppene til onde mennesker. Nettopp dette forholdet fikk mange av initiativtakerne til å stoppe opp før de valgte å presentere Garmr som en ulv. Ordet (freki) kunne imidlertid brukes av skaldene som et adjektiv for å beskrive en hund med en heslig og blodtørstig fremtoning. En ting er sikkert, Fenrir og Freki er ulver som står ved ulike poler og har ulike funksjoner i eposet (Fenrir som ødelegger og Freki som straffer), og de bør ikke sidestilles med Garmr.

Og nå, når vi ser nøye på det kollektive bildet i artikkelen vår, la oss sammenligne bronsestatuen av den armenske hunden Gampr, skulpturert av Levon Tokmajian, og opptrykket av den berømte tyske kunstner-illustratøren Johannes Gehrts, (Dødsgudinnen Hel med Garm) 1889.

Gampr og Garmr ro dere ned, det kan vise seg at dere er brødre...

I den 44. strofen av "Grimnesmål" i eposet "Den eldre Edda" står det:
Eddadikt, Grimnesmål, s 81,82
(oversatt av Ludvig Holm-Olsen)
Cappelens Forlag 1975

Yggdrasils ask Լավագույնը ծառերի մեջ
er ypperst av trær դա հացենին է Իգդրասիլ,
og Skibladne av skip, Սկիթբլաթնիրը՝ նավերի մեջ,
Odin av guder, աստվածների մեջ` Օդինը,
av gangere Sleipne, նժույգների մեջ՝ Սլեիպնիրը,
Bilrost av bruer Բիլրոստը՝կամուրջների մեջ,
og Brage av skalder, լավագույն սկալդը Բրագին է,
Håbrok av hauker, լավագույն բազեն՝Հաբրոքը,
av hunder Garm. Գարմրն ամենազոր շունն է.

Og herfra blir det tydelig hvilken rolle og betydning Garmr har i den skandinaviske mytologien, og at ærestittelen som den allmektige hunden er reservert for ham ovenfra. Vi tror at den armenske Gampr ikke har mistet sin posisjon og betydning, og at den kan opptre som en fullverdig og verdig leder blant sine brødre i verden.

Alt i alt, bli en tilhenger av nettstedet vårt og...

Gjør nye oppdagelser...

Vi drømmer...